Tilbake til artikler Artikkel

AAP og arbeid

NAV opplyser at arbeid kan kombineres med AAP, men at utbetalingen reduseres ut fra hvor mye man jobber. Hovedregelen er at arbeid utover 60 prosent gir ingen AAP-utbetaling for meldeperioden. I en full meldeperiode på to uker tilsvarer grensen 45 timer.

Det er arbeidstimene, ikke bare lønnsbeløpet på konto, som er sentrale. Ny jobb og endringer i arbeidsmengden skal meldes til NAV. Det finnes særregler blant annet ved tilbakeføring til full jobb, godkjent yrkesskade og etablering av egen virksomhet.

Besøk ekstern tjeneste Annonselenke. Vi kan motta provisjon ved bruk av lenken.
Tom arbeidsplass i et kontorlandskap med kontorstol, skjerm og kaffekopp

Arbeid under AAP kan innebære å vende tilbake til en tidligere jobb, begynne hos en ny arbeidsgiver eller arbeide i egen virksomhet. Felles for situasjonene er at NAV trenger riktige opplysninger om arbeidet for å beregne utbetalingen og følge opp veien videre.

Denne artikkelen gir en bred oversikt over forholdet mellom arbeid og AAP. Detaljert føring av en fast deltidsprosent er ikke tema her. En samlet inngang til andre spørsmål finnes i temaoversikten om AAP. Informasjonen er generell; NAV vurderer den konkrete saken.

Del 1

Begreper: arbeidstid, arbeidsevne og utbetaling

Arbeidstid er timene som skal oppgis for arbeidet i meldeperioden. Arbeidsevne handler om muligheten til å arbeide og inngår i NAVs vurdering og oppfølging. Utbetaling er beløpet som beregnes for perioden. Disse begrepene henger sammen, men de beskriver ikke det samme.

At en person får mer eller mindre lønn en måned, forteller ikke alene hvor mange arbeidstimer som skal føres. Lønn kan komme på et annet tidspunkt enn arbeidet utføres. NAV opplyser at arbeid skal oppgis uavhengig av om lønnen kommer nå eller senere.

Meldeperioden er beregningsperioden for timene

Meldekort sendes hver 14. dag. Arbeidsomfanget må derfor ses i den aktuelle meldeperioden, ikke bare som et gjennomsnitt på lønnsslippen eller i kalenderåret. Det er særlig viktig hvis arbeidsmengden varierer mellom ukene eller en ny jobb begynner midt i en periode.

En annen viktig forskjell går mellom rapportering av arbeidstimer og melding om endret jobbsituasjon. Timene på meldekortet brukes i beregningen. Meldingen om ny jobb eller endret arbeidsmengde gir NAV informasjon om selve situasjonen. En av oppgavene erstatter ikke uten videre den andre.

Del 2

Hovedregelen: arbeid reduserer AAP

NAV opplyser at det er mulig å jobbe samtidig som man mottar AAP, men at utbetalingen reduseres etter hvor mye man arbeider. Som hovedregel gis det ikke utbetaling dersom arbeidet overstiger 60 prosent. Dette er en grense for kombinasjonen i meldeperioden, ikke et løfte om et bestemt beløp under grensen.

NAV bruker 37,5 timer per uke som normal arbeidstid for alle ved denne beregningen. Det gjelder uavhengig av normal arbeidstid i yrket. Seksti prosent tilsvarer dermed 22,5 timer per uke og 45 timer i en full meldeperiode på to uker.

Se begge ukene samlet

NAV opplyser at man kan jobbe mer den ene uken og mindre den andre, så lenge timetallet samlet ikke overstiger 45 timer i meldeperioden. Et generelt eksempel er 25 timer den første uken og 15 den neste. Summen er 40 timer og ligger dermed under hovedgrensen.

Hvis summen derimot overstiger 45 timer, opplyser NAV at det ikke gis AAP for perioden etter hovedregelen. Forskjellen mellom 45 og flere enn 45 timer er derfor viktig. Unntakene NAV beskriver, må vurderes som egne situasjoner og kan ikke forutsettes bare fordi arbeidsmengden øker.

Del 3

Hva som regnes som arbeid

NAVs meldekortveiledning omfatter mer enn ordinære timer hos en arbeidsgiver. Den nevner blant annet frilansarbeid, lønnede verv, provisjonssalg og arbeid i eget foretak. Også gratisarbeid for andre som vanligvis er betalt, inngår i eksemplene på arbeid som skal oppgis.

Det betyr at en oversikt basert bare på lønnsslipper kan være ufullstendig. Arbeid må vurderes ut fra hva som faktisk gjøres og hvilke føringsregler som gjelder, ikke bare ut fra om det allerede er kommet en utbetaling. I noen tiltak gis lønn; da opplyser NAV at føringen skal avtales med veilederen.

Ulønnet arbeid har egne avgrensninger

Veiledningen nevner samtidig frivillig ulønnet arbeid for blant annet humanitære organisasjoner og idrettslag som eksempler på aktivitet som ikke skal føres som arbeidstimer. NAV presiserer at alt ulønnet arbeid må være avtalt med veilederen og inngå i aktivitetsplanen. «Ulønnet» er derfor ikke alene en tilstrekkelig beskrivelse.

Et generelt eksempel er en person som både har betalte oppdrag og hjelper til i en frivillig organisasjon. De to aktivitetene kan ikke nødvendigvis føres likt. Beskriv oppgavene og avtalen med NAV hver for seg når det er uklart hvilken kategori aktiviteten hører til.

Del 4

Lønn, bonus og andre utbetalinger

For ordinært arbeid er det sentralt å oppgi arbeidstimene selv om lønnen først utbetales senere. NAVs veiledning sier også at timer man får betalt for, skal tas med selv om man ikke arbeider alle timene. Akkordarbeid er ett av eksemplene som nevnes i kilden.

NAV opplyser at feriepenger og bonus fra arbeidsgiver ikke påvirker AAP. Sluttpakke eller sluttkompensasjon behandles annerledes: AAP reduseres med samme beløp. Det er derfor ikke riktig å behandle alle innbetalinger fra en arbeidsgiver som om de var vanlig lønn for timer i meldeperioden.

Arbeidsinntekt og andre inntekter

Rene formuesinntekter og enkelte skattefrie inntekter skal ifølge meldekortveiledningen ikke føres som arbeid. NAV nevner blant annet renter, aksjeutbytte og utleie av fast eiendom utenfor virksomhet. Avgrensningen «utenfor virksomhet» er en del av beskrivelsen og bør ikke utelates.

Et generelt eksempel er at en person får både lønn for et oppdrag og utbetalt bonus fra en tidligere arbeidsgiver. Oppdragets timer skal håndteres etter reglene om arbeid, mens bonusen omfattes av NAVs egen opplysning om bonus. Bankens samlede innbetalinger gir dermed ikke alene riktig grunnlag for timeføringen.

Del 5

Ny jobb og endringer i arbeidsmengden

NAV opplyser at ny jobb skal meldes, enten arbeidet er på heltid eller deltid. Det skal også meldes dersom man begynner å jobbe mer eller mindre, mister jobben eller blir permittert. Opplysningene er relevante både for utbetalingen og for oppfølgingen som er avtalt.

Endringer kan meldes skriftlig til NAV eller gjennom dialogfunksjonen i aktivitetsplanen. En konkret melding kan beskrive hva som endres, og når det skjer. Hold opplysninger om arbeidsforholdet atskilt fra spørsmålet om hvilke timer som skal oppgis på meldekortet.

Sammenheng med aktivitetsplanen

NAV beskriver aktivitetsplanen som en plan mottakeren og veilederen lager sammen for å komme i eller tilbake til jobb. Den brukes til oversikt, dialog og meldinger om endringer. Hvis arbeidsmengden øker, kan det derfor være relevant både for timeregistreringen og for aktivitetene i planen.

Et generelt eksempel er en person som begynner i et nytt arbeidsforhold samtidig som et avtalt tiltak fortsatt pågår. Meldingen til NAV kan forklare den nye jobbsituasjonen og hvordan den berører planen. Timene for arbeidet må samtidig registreres etter meldekortveiledningen. At arbeid er et positivt mål i oppfølgingen, gjør ikke rapporteringen overflødig.

Del 6

Unntak når man nærmer seg full jobb

NAV opplyser at personer som er nær ved å kunne begynne i full jobb, i noen tilfeller kan arbeide inntil 80 prosent uten å miste AAP. Dette må først avtales med veilederen. En slik periode kan vare i inntil tolv måneder.

Denne regelen er ikke en generell adgang til å øke arbeidet til 80 prosent på egen hånd og regne med fortsatt utbetaling. Hovedregelen om 60 prosent gjelder fortsatt som utgangspunkt. Avtalen med NAV er en uttrykkelig forutsetning i beskrivelsen av unntaket.

Godkjent yrkesskade eller yrkessykdom

NAV beskriver også et eget unntak for personer som mottar AAP med godkjent yrkesskade eller yrkessykdom. De kan arbeide inntil 70 prosent. Det avgjørende er at AAP gis med en slik godkjenning, ikke bare at personen selv knytter helseproblemene til arbeidet.

Et generelt eksempel er en mottaker som ønsker å øke arbeidsomfanget utover hovedgrensen som ledd i tilbakeføringen. Før videre planlegging må det være klart om NAV faktisk har avtalt perioden med høyere arbeidsandel. Muligheten som omtales på nettsiden, og en avtale som gjelder den enkelte, er to forskjellige opplysninger.

Del 7

Arbeid i eget foretak og etablering

Ved arbeid i eget foretak opplyser NAV at alle arbeidstimer skal føres, også når man ikke tar ut lønn, arbeider utenfor normal arbeidstid eller virksomheten går med underskudd. Administrativt arbeid inngår også. Kilden nevner korrespondanse, fakturering og personalarbeid som eksempler.

Det er dermed ikke bare tid brukt på betalende kunder som teller. En person som bruker en kveld på fakturering og neste dag på et oppdrag, må se begge deler som arbeid i oversikten. Måten penger tas ut av foretaket på, avgjør ikke alene hvilke timer som skal føres.

Eget vedtak under etablering

NAV beskriver en særordning der man kan søke om å beholde AAP under etablering av ny virksomhet. Den kan omfatte en utviklingsfase på inntil seks måneder og en oppstartsfase på inntil tre måneder. Det må søkes før bedriften starter opp, og det kreves en næringsfaglig vurdering av etableringsplanene.

Etableringen må med sannsynlighet føre til selvforsørgelse, eventuelt i kombinasjon med uføretrygd. Hvis NAV har gitt vedtak om å beholde AAP under etableringen, skal timene i virksomheten ikke føres på meldekortet. Uten et slikt vedtak kan ikke dette unntaket legges til grunn for vanlig arbeid i eget foretak.

Del 8

Overgangen fra avklaring til arbeid

NAV opplyser at arbeidssøkere kan fortsette med AAP i inntil seks måneder etter at arbeidsevnen er ferdig avklart. Arbeid inntil 60 prosent kan kombineres med denne perioden. Ordningen gjelder arbeidssøking etter avklaring, ikke en generell videreføring uavhengig av situasjonen.

I denne perioden skal meldekort fortsatt sendes hver 14. dag. Statusen som arbeidssøker må dessuten bekreftes hver 14. dag. NAV sender egen melding om bekreftelsen på Min side. Det er derfor nødvendig å skille bekreftelsen fra selve meldekortet.

Arbeidsevne som ikke blir brukt

NAV opplyser også at AAP kan reduseres dersom vurderingen er at personen kan arbeide mer enn vedkommende faktisk gjør. Kilden presiserer samtidig at AAP likevel skal gis fullt ut dersom forhold ved den arbeidsrettede aktiviteten gjør den vanskelig å gjennomføre. Faktiske arbeidstimer er altså ikke det eneste forholdet NAV omtaler.

Et generelt eksempel er en person som er ferdig avklart, søker arbeid og har enkelte oppdrag. Da må både arbeidssøkerstatus og timer følges opp. En annen person kan fortsatt være under avklaring med behandling og tiltak. Selv om begge arbeider noe, er de ikke nødvendigvis i samme del av AAP-forløpet.

Del 9

Kontroller opplysninger og utbetaling

NAV bruker i en overgangsperiode to vedtaksløsninger med hvert sitt meldekort. I den gamle løsningen besvares fire spørsmål, mens det nye meldekortet bare har spørsmål om arbeid. Mottakeren får automatisk den løsningen som skal brukes. Det er derfor ikke riktig å forutsette at alle ser samme skjema.

Veiledningen på NAVs side om meldekort må leses for løsningen man har fått. Hvis timer er feilført på et tidligere meldekort, beskriver NAV at kortet skal rettes og sendes inn på nytt. Utbetalingsoversikten kan brukes til å undersøke hva som er beregnet.

Beløpet på konto har flere forklaringer

I tillegg til arbeidstid nevner NAV blant annet skattetrekk, andre trekk, frist for meldekort og om vedtaket utløper i perioden som forhold som kan påvirke utbetalingen. En endring i nettobeløpet betyr derfor ikke automatisk at arbeidstimene er beregnet feil.

Et praktisk skille går mellom timene som er oppgitt, beregnet beløp før skatt og beløpet som faktisk kommer på konto. Dersom det fortsatt er uklart hvorfor utbetalingen har endret seg, kan spørsmålet til NAV knyttes til disse opplysningene. Ved mistanke om for mye utbetalt skal NAV få beskjed og vurdere forholdet.

Vanlige spørsmål

Hvor mye kan jeg jobbe med AAP?

Som hovedregel kan arbeid inntil 60 prosent kombineres med AAP. NAV bruker 37,5 timer som full arbeidsuke. I en full meldeperiode på to uker er hovedgrensen 45 timer. Utbetalingen reduseres etter arbeidsomfanget, og ved flere enn 45 timer gis normalt ingen AAP for perioden.

Er det lønnen eller timene som påvirker AAP?

NAV reduserer AAP ut fra hvor mye man jobber. Arbeidstimer skal oppgis selv om lønnen kommer senere. Noen andre utbetalinger har egne regler: Feriepenger og bonus påvirker ikke AAP, mens sluttkompensasjon reduserer AAP med samme beløp.

Kan jeg jobbe 80 prosent og beholde AAP?

NAV beskriver denne muligheten for personer som er nær ved å begynne i full jobb. Det må først avtales med veilederen, og perioden kan vare i inntil tolv måneder. Det er et unntak, ikke hovedregelen for alle mottakere.

Må jeg melde fra når jeg får ny jobb?

Ja. NAV opplyser at ny jobb på heltid eller deltid skal meldes, sammen med endringer i arbeidsmengden. Timene skal også oppgis etter meldekortveiledningen. En melding om ny jobb og føring av timer er forskjellige oppgaver.

Skal timer i eget foretak føres uten lønnsuttak?

Ja, NAV opplyser at alle arbeidstimer i eget foretak skal føres, også administrativt arbeid og arbeid uten lønn. Et eget unntak gjelder når NAV har gitt vedtak om å beholde AAP under etablering av virksomheten.

Kilder

Annonse

Annonse: ekstern tjeneste

Dette er en betalt annonselenke, ikke en anbefaling fra nettstedet. Lenken åpner et annet nettsted med egne vilkår. Trygderettadvokat.no tilbyr ikke advokattjenester, formidler ikke advokater og mottar ikke saksopplysninger gjennom skjema.

Besøk ekstern tjeneste Annonselenke. Vi kan motta provisjon ved bruk av lenken.

Om annonselenker