Hjemmelen for tilbakekreving
NAVs adgang til å kreve tilbake utbetalte ytelser følger av folketrygdloven § 22-15. Etter hovedregelen kan en ytelse kreves tilbake hvis mottakeren har gitt uriktige opplysninger, fortiet opplysninger, eller burde forstått at utbetalingen skyldtes feil. Bestemmelsen har en skyldside (forsett eller uaktsomhet) og en rimelighetsside (samlet rimelighetsvurdering).
Tilbakekreving kan også skje i tilfeller hvor mottakeren ikke har gjort noe galt selv, men hvor det objektivt sett er utbetalt for mye. I disse tilfellene er adgangen til å kreve tilbake mer begrenset, og en god del beror på den samlede rimelighetsvurderingen.
Vanlige situasjoner
- Arbeidsinntekt under sykmelding som ikke er meldt inn til NAV.
- Endring i bosted, sivilstatus eller forsørgelse som påvirker ytelsen.
- Utenlandsopphold som ikke er meldt og som påvirker retten til ytelsen.
- Feil opplysninger om barn, samboerskap eller andre familieforhold.
- Saker hvor NAV i etterkant mener at vilkårene for ytelsen aldri var oppfylt.
- Dobbeltytelse — at man har mottatt to ytelser som ikke kan kombineres.
Forsett eller uaktsomhet
For å kunne kreve tilbake hele beløpet, må NAV som hovedregel påvise at mottakeren har vist forsett eller uaktsomhet. Forsett betyr at man bevisst har gitt feil opplysninger eller fortiet opplysninger. Uaktsomhet betyr at man burde forstått at utbetalingen var feil eller at opplysninger måtte gis. Vurderingen er konkret og tar utgangspunkt i hva en alminnelig mottaker av ytelsen burde ha forstått.
I praksis er det ofte i denne vurderingen at det meste av striden ligger. Mange er ikke klar over plikten til å melde inn endringer, eller har misforstått hvordan ytelsen er beregnet. Det er også slik at NAVs informasjon og veiledning ikke alltid er klar nok, og at den konkrete saksbehandlingen i noen tilfeller har bidratt til misforståelsen.
Rimelighetsvurderingen
Selv om vilkårene for tilbakekreving er oppfylt, skal NAV foreta en samlet rimelighetsvurdering. I denne vurderingen tas det hensyn til graden av skyld, mottakerens økonomiske situasjon, hvor lang tid det er gått, og om feilen helt eller delvis skyldes NAVs forhold. I noen tilfeller kan kravet reduseres eller frafalles helt, selv om skyldspørsmålet er på plass.
Foreldelse
Krav om tilbakekreving foreldes etter de alminnelige reglene i foreldelsesloven, normalt etter tre år. Foreldelsesfristen begynner å løpe når NAV fikk eller burde ha fått nødvendig kunnskap om kravet. Hvis det har gått lang tid mellom feilutbetalingen og vedtaket om tilbakekreving, kan det være grunnlag for å anføre foreldelse for deler av beløpet.
Renter og innkreving
På toppen av selve kravet kan det komme renter. I forsettlige saker kan også høyere rentesatser være aktuelt. Innkrevingen håndteres normalt ved trekk i fremtidige ytelser eller gjennom Skatteetaten/Statens innkrevingssentral. Det er mulig å søke om betalingsavtale, og i noen tilfeller om ettergivelse av kravet helt eller delvis.
Strafferettslige sider
I de mest alvorlige sakene — der NAV mener at det er grovt uaktsomt eller forsettlig — kan saken også anmeldes til politiet med tanke på straffansvar etter straffeloven. Slik anmeldelse skjer som hovedregel i de store sakene med omfattende beløp. Hvis saken har en strafferettslig dimensjon, er det enda viktigere å få juridisk bistand tidlig.
Hvordan klage?
Klagefristen er seks uker fra du mottok vedtaket. Klagen sendes til den NAV-enheten som fattet vedtaket. Klagen bør være presis: gå inn på skyldspørsmålet, på faktum og på rimelighetsvurderingen. Det er ofte nyttig å samle dokumentasjon på din økonomiske situasjon, på den informasjonen du faktisk har fått fra NAV, og på hvordan ytelsen er blitt søkt og beregnet.
Anke til Trygderetten
Får du avslag i NAV Klageinstans, kan saken ankes videre til Trygderetten innen seks uker. Trygderetten er en uavhengig instans, og kan både redusere kravet, frafalle det helt eller opprettholde det. Tilbakekrevingssaker er ofte saker hvor en grundig juridisk presentasjon kan ha betydning for utfallet.
Når bør du bruke advokat?
I tilbakekrevingssaker bør du vurdere advokat når beløpet er stort, når NAV antyder forsett, eller når saken har et strafferettslig potensial. En advokat kan vurdere både den trygderettslige siden og eventuelle strafferettslige følger, og bygge opp argumentasjonen rundt skyld, rimelighet og foreldelse på en strukturert måte.
Dekning av advokatutgifter
Som i andre NAV-saker kan utgifter til advokat dekkes etter forvaltningsloven § 36 hvis du får medhold. Mange har rettshjelpsforsikring som dekker deler av kostnadene, og enkelte saker kan falle inn under fri rettshjelp. I saker med strafferettslig dimensjon kan også forsvareroppdrag etter straffeprosessloven være aktuelt.
Kort oppsummering
- NAV kan kreve tilbakebetaling når det er gitt feil opplysninger eller mottatt mer enn man har krav på.
- Vilkåret er som hovedregel forsett eller uaktsomhet, og det skal gjøres en rimelighetsvurdering.
- Foreldelsesfristen er normalt tre år fra NAV burde ha kjent til kravet.
- Klagefristen er seks uker; anke til Trygderetten er deretter seks uker.
- Advokat kan ha stor betydning i saker med store beløp eller strafferettslig dimensjon.
Hva en god klage på tilbakekreving bør inneholde
Klagen bør behandle tre nivåer hver for seg. Først: er de objektive vilkårene for tilbakekreving oppfylt? Det vil si — har det faktisk vært en feilutbetaling, og hvor stor er den? Dernest: er skyldvilkåret oppfylt — har du vist forsett eller uaktsomhet ved å unnlate å gi opplysninger, eller burde du forstått at utbetalingen var feil? Til sist: er det rimelig å kreve hele beløpet tilbake — eller bør det helt eller delvis frafalles ut fra de samlede forholdene i saken? Å behandle disse spørsmålene separat i klagen gjør argumentasjonen tydeligere.
Hva NAV regnes for å vite — og når foreldelsen starter
Foreldelsesfristen begynner å løpe når NAV «fikk eller burde ha fått» nødvendig kunnskap om kravet. I praksis betyr det ikke nødvendigvis den dagen NAV faktisk oppdaget feilen, men den dagen NAV ut fra tilgjengelig informasjon burde ha oppdaget den. Hvis NAV har sittet på opplysninger i lang tid uten å reagere — for eksempel fra Skatteetatens innrapporteringer — kan det være grunnlag for å anføre at fristen begynte å løpe tidligere enn NAV legger til grunn. Dette kan i sin tur føre til at deler av kravet er foreldet.
Rimelighetsvurderingen — sentrale momenter
I rimelighetsvurderingen kan en rekke momenter trekke i ulik retning: hvor stor andel av skylden ligger hos NAV, hvor lenge har feilutbetalingen pågått uten reaksjon, hvor godt har den enkelte forstått sin informasjonsplikt, og hvor inngripende vil et fullt tilbakekrevingskrav være på dagens økonomi. Mange saker har fått hel eller delvis nedsettelse fordi summen av disse momentene har gjort det urimelig å kreve hele beløpet tilbake. Klagen bør dokumentere disse momentene konkret.
Betalingsavtaler og ettergivelse
Hvis tilbakekrevingskravet står ved lag, har du rett til å forhandle om en betalingsavtale. NAV og Statens innkrevingssentral har egne retningslinjer for hva som anses som overkommelig nedbetalingsbeløp ut fra inntekt og forsørgelsesbyrde. I særlige tilfeller kan også deler av kravet ettergis — for eksempel der innkrevingen vil være klart urimelig sett opp mot personens helse- og økonomiske situasjon. En søknad om ettergivelse er en separat prosess fra selve klagen på vedtaket.
Hvis saken har strafferettslig dimensjon
I de største sakene kan NAV anmelde forholdet til politiet. I slike saker er det avgjørende å få juridisk bistand tidlig. Forklaringer som gis tidlig kan få stor betydning for både strafferettslig vurdering og for selve tilbakekrevingsvedtaket. I noen saker er det også en risiko for dobbelt-spor — sivil tilbakekreving fra NAV i tillegg til strafferettslig forfølgning. Da må de to sporene koordineres for å unngå at man uforvarende styrker det ene sporet ved å gi opplysninger i det andre.
Forebygging — hva du bør vite om informasjonsplikten
Mottakere av løpende ytelser har en aktiv informasjonsplikt. Det betyr at endringer i inntekt, arbeidsforhold, bosted, sivilstatus, utenlandsopphold og helsesituasjon må meldes til NAV. Mange av tilbakekrevingssakene starter med at en endring ikke er meldt — ofte ikke fordi mottakeren har ønsket å skjule noe, men fordi det ikke har vært klart at endringen måtte meldes. En kort sjekk med NAV ved enhver endring kan i mange tilfeller spare deg for en stor sak senere.