Meldekortet knytter opplysningene om de siste to ukene til NAVs beregning og oppfølging. Et vedtak om AAP erstatter derfor ikke den løpende innsendingen. Både perioden du rapporterer for, tidspunktet du sender på, og opplysningene du fyller inn, har betydning.
Her gjennomgås meldekortet som praktisk oppgave, fra første tilgjengelige kort til retting og kontroll av utbetalingen. Informasjonen er generell; vedtaket ditt og løsningen du får hos NAV må leses sammen med veiledningen. En bredere inngang finnes i temaoversikten om AAP.
Begreper
Meldeperiode er de 14 dagene som ett meldekort gjelder for. Når du fyller ut kortet, er det opplysninger fra denne perioden NAV ber om. Innsendingsdagen er derimot dagen du faktisk leverer kortet. Å holde disse datoene atskilt er viktig dersom du har flere kort å kontrollere eller skal rette en tidligere periode.
Et beregnet meldekort er et kort der NAVs oversikt viser at utbetalingen er beregnet. Bruttobeløpet i denne oversikten er beløpet før skatt og eventuelle andre trekk. Det er dermed ikke nødvendigvis det samme som beløpet som kommer inn på konto. Kvittering for mottatt kort og beregnet beløp beskriver også ulike trinn.
Arbeidssøkerbekreftelse er en egen bekreftelse for den som er registrert som arbeidssøker samtidig som vedkommende mottar AAP. Den må ikke forveksles med selve meldekortet. NAV opplyser at begge deler skal sendes hver 14. dag når dette gjelder. På Min side ser du perioden og tidspunktet for bekreftelsen.
To meldekort i en overgangsperiode
NAV har innført en ny vedtaksløsning med et tilhørende nytt meldekort. I overgangsperioden behandles søknader i to vedtaksløsninger. Er vedtaket gjort i gammel løsning, får du et meldekort med fire spørsmål. Er AAP innvilget i ny løsning, får du et kort der du bare svarer på spørsmål om arbeid.
Du får automatisk det meldekortet du skal bruke. Det betyr at en beskrivelse fra en annen mottaker ikke nødvendigvis passer til skjemaet du selv ser. Ta utgangspunkt i ditt tilgjengelige kort og NAVs veiledning for denne løsningen, ikke i hvor mange spørsmål andre sier de har svart på.
Før det første kortet
Du kan ikke sende meldekort før du har fått et vedtak om at du får AAP. NAV gir beskjed på Min side når du kan sende. At en søknad er levert, er derfor ikke det samme som at meldekortet er tilgjengelig. Se etter meldingen og perioden som fremgår når kortet åpnes.
Den detaljerte veiledningen finnes hos NAV om utfylling av meldekort. Bruk riktig del av veiledningen. Forskjellen mellom løsningene gjelder ikke bare antallet spørsmål, men også når kortet tidligst kan leveres. Dette er særlig viktig hvis du tidligere har brukt den andre løsningen.
Når åpner kortet, og hva er siste frist?
Et meldekort gjelder for 14 dager. NAV anbefaler å sende det så snart perioden er over, slik at pengene kommer raskere og du unngår trekk ved for sen innsending. På Min side står det når neste kort skal sendes og hvilken periode det gjelder. Disse opplysningene gir utgangspunktet for den konkrete leveringen.
I gammel ordning, med fire spørsmål, kan kortet leveres fra og med siste lørdag i meldeperioden. I ny ordning, med ett spørsmål, kan det leveres fra og med første mandag etter meldeperioden. Det er derfor misvisende å oppgi én felles første innsendingsdag for alle som mottar AAP.
Siste frist for å unngå trekk er klokken 23.00 mandag én uke etter at meldeperioden er over. Denne siste fristen må skilles fra dagen kortet først kan sendes. Det er heller ikke utbetalingsdatoen som avgjør om kortet kom innen fristen; NAV beskriver fristen som en innsendingsfrist.
Et praktisk eksempel er at du finner både perioden og neste innsendingsdag på Min side og skriver dem ved siden av hverandre i kalenderen. Da kan du kontrollere at du rapporterer for riktig fjortendagersperiode. Dersom du har problemer med å sende i tide, ber NAV om at du tar kontakt så tidlig som mulig.
Utfylling: rapporter for riktig periode
Meldekortet skal fylles ut med opplysninger om perioden det gjelder. NAV bruker opplysningene til å beregne utbetalingen og følge opp saken. I det nye meldekortet er spørsmålet arbeid. Du svarer ja dersom du har jobbet de siste 14 dagene, og fører timene etter veiledningen som gjelder arbeidssituasjonen din.
Arbeid skal føres uavhengig av om lønnen kommer nå eller senere, om timene ligger i helgen, eller om du jobber utenfor normal arbeidstid. NAV opplyser også at hvis du får lønn for flere timer enn du faktisk har jobbet, skal alle timene du får lønn for føres. Lønnsdato alene gir derfor ikke svaret på hvilken periode arbeidet tilhører.
Bruk veiledningen som passer skjemaet
På det gamle kortet må du besvare fire spørsmål. Ikke overfør denne oppbygningen til det nye kortet, som bare spør om arbeid. At andre opplysninger ikke etterspørres i det nye kortet, må dessuten holdes atskilt fra plikten til å melde fra om endringer som har betydning for AAP eller aktivitetsplanen.
Et generelt eksempel er arbeid som er utført i én meldeperiode, mens betalingen kommer senere. Da må du undersøke timene som hører til arbeidsperioden, fremfor bare å se på kontoutskriften. Den detaljerte omregningen av stillingsprosenter og ulike arbeidsformer er egne spørsmål; her er poenget å bruke riktig periode og riktig utfyllingsveiledning.
Før innsending kan du sammenholde meldeperioden med egne notater om det du faktisk har gjort. Et praktisk kontrollspørsmål er om alle opplysningene gjelder de samme 14 dagene som kortet viser. Et annet er om du har fulgt riktig veiledning for arbeid som betales senere. Dette er en enkel gjennomgang av opplysningene, ikke en egen rapporteringsordning ved siden av NAVs skjema.
Digital innsending, papir og kvittering
Meldekort fylles normalt ut og sendes digitalt. NAV ber deg vente på kvitteringen for at kortet er mottatt før nettleseren lukkes. Det er et enkelt, men viktig kontrollpunkt: å ha fylt inn opplysninger er ikke det samme som å ha kontrollert at innsendingen er mottatt. Se også at kortet gjelder perioden du skulle rapportere for.
Hvis du ikke kan logge inn og sende digitalt, opplyser NAV at du kan skrive ut et papirmeldekort og sende det i posten. Papirkortet skal sendes mandagen etter perioden det gjelder. Du må selv skrive hvilke 14 dager kortet gjelder for, og selv følge med på når det skal sendes.
NAV opplyser at papir gir lengre ventetid før utbetaling fordi kortet må registreres manuelt. En digital forventning om rask utbetaling kan dermed ikke uten videre brukes for et kort som er sendt i posten. Ved spørsmål om et konkret papirkort er det nyttig å ha perioden og datoen du sendte det tilgjengelig.
Papir er heller ikke et fritak fra innsending. Det er en annen måte å levere opplysningene på. Reglene NAV beskriver om å følge fristene og gi riktige opplysninger er fortsatt relevante. Dersom hindringen er at selve oppgaven er svært belastende, er fritak et eget spørsmål som NAV vurderer individuelt.
Hva skjer ved forsinket eller manglende meldekort?
NAV opplyser at uten meldekort blir AAP ikke utbetalt. Hvis kortet sendes etter siste frist, får du trekk. Trekket avhenger av hvor mange dager etter fristen kortet sendes. En forsinkelse på én dag etter siste frist kan gi trekk for flere utbetalingsdager, fordi NAV regner fra første mandag etter meldeperiodens slutt.
I NAVs eksempel løper meldeperioden fra mandag 16. mars til søndag 29. mars. Første meldedag etter perioden er mandag 30. mars, og siste frist uten trekk er mandag 6. april. Innsending tirsdag 7. april gir i eksemplet trekk for seks utbetalingsdager. Eksemplet viser hvorfor fristdagen og beregningsstarten ikke må blandes sammen.
NAV opplyser at trekket ikke tas på den første utbetalingen, men på utbetalingen etter at neste meldekort er sendt. En utbetaling som først ser normal ut, sier derfor ikke i seg selv at forsinkelsen var uten konsekvenser. Ved kontroll er det relevant å se på både det sene kortet og den etterfølgende utbetalingen.
Har det gått mer enn 20 dager etter siste frist uten at kortet er sendt, vil NAV som hovedregel kontakte deg før en eventuell stans. Dette er ikke en ekstra frist uten trekk. NAV ber om tidlig kontakt når innsending er vanskelig, og omtaler også muligheten for å vurdere fritak i enkelte tilfeller.
Slik retter du tidligere meldekort
Feil skal rettes og meldekortet sendes på nytt så fort som mulig. NAV beskriver tre trinn: logg inn i oversikten over tidligere meldekort, velg kortet som inneholder feilen, og rett og send inn kortet på nytt. Velg den aktuelle perioden, slik at korrigeringen ikke havner på et annet kort.
Et eksempel er at du oppdager en arbeidstime som mangler på et allerede levert kort. Da er det det tidligere kortet med den aktuelle perioden som skal korrigeres. En tilfeldig justering på neste kort vil ikke beskrive timene i riktig periode. Ta utgangspunkt i NAVs fremgangsmåte for retting fremfor å forsøke å utligne feil mellom perioder.
Hvis du ikke kan rette digitalt, ber NAV om at du tar kontakt for hjelp. Etter retting vurderer NAV om utbetalingen har vært for høy eller for lav. Feil beløp kan føre til etterbetaling eller krav om tilbakebetaling. NAV opplyser at behandlingstiden varierer, og at de kontakter deg dersom de trenger flere opplysninger.
Kontroll av utbetaling og mulig fritak
Pengene blir normalt utbetalt omtrent to til tre virkedager etter at NAV har mottatt meldekortet. I oversikten over tidligere kort kan du se om kortet er beregnet og hvilket bruttobeløp beregningen viser. Sammenlign ikke dette direkte med bankbeløpet uten å ta hensyn til skatt og eventuelle andre trekk.
Har det gått mer enn tre virkedager etter digital innsending uten penger, ber NAV deg kontrollere om kortet er sendt riktig og til riktig tid. Er kortet sendt, men ikke beregnet dagen etter innsending, anbefaler NAV kontakt. NAVs veiledning skiller altså mellom manglende innsending, manglende beregning og spørsmål om beløpet som er utbetalt.
Fritak fra å sende meldekort er bare aktuelt når det er svært belastende å sende. Du kan be om det, og NAV kan også vurdere det på eget initiativ. Selv med fritak fra å sende selv består plikten til å melde fra om endringer som kan påvirke utbetalingen eller aktivitetsplanen. Fritak må derfor ikke forstås som fritak fra all kontakt eller informasjon.
Hvis beløpet avviker fra det du ventet, kan du begynne med å identifisere hvilken meldeperiode utbetalingen gjelder. Se deretter om kortet ble sendt innen fristen og om opplysningene er riktige. NAV nevner også at et vedtak kan gå ut i løpet av perioden, og at andre trekk kan påvirke beløpet. Disse mulige forklaringene gjelder forskjellige deler av beregningen. En korrigering av arbeidstimer løser derfor ikke nødvendigvis et spørsmål om skattetrekk, og en kontroll av bankkontoen sier ikke alene om meldekortet er riktig beregnet.
Vanlige spørsmål
- Skal alle bruke samme meldekort for AAP?
Nei. NAV bruker to løsninger i en overgangsperiode. Gammelt kort har fire spørsmål, mens nytt kort bare spør om arbeid. Du får automatisk kortet som hører til vedtaket ditt.
- Hva er siste frist for meldekort?
NAV oppgir klokken 23.00 mandag én uke etter at meldeperioden er over som siste frist for å unngå trekk. Se perioden og neste innsending på Min side.
- Kan en feil rettes etter innsending?
Ja. Velg det aktuelle kortet i oversikten over tidligere meldekort, rett feilen og send det på nytt. NAV vurderer deretter om utbetalingen må endres. Kontakt NAV hvis digital retting ikke er mulig.
- Når kommer utbetalingen?
NAV oppgir omtrent to til tre virkedager etter mottatt meldekort. Papirkort tar lengre tid fordi de registreres manuelt. Oversikten over tidligere kort viser om et digitalt kort er beregnet.
- Er arbeidssøkerbekreftelsen det samme som meldekortet?
Nei. Er du registrert som arbeidssøker mens du mottar AAP, må du bekrefte fortsatt registrering hver 14. dag i tillegg til å sende meldekort. Min side viser hvilken periode bekreftelsen gjelder.

