En beregning av AAP består av flere trinn. Først må NAV finne hvilket inntektsgrunnlag og hvilken sats som skal brukes. Deretter må årsbeløpet omregnes til dagsats. Til slutt påvirkes den enkelte utbetalingen av opplysningene om perioden og av skatt og eventuelle andre trekk.
Her gjennomgås beregningen, ikke de fullstendige vilkårene for AAP eller detaljene om arbeid ved siden av ytelsen. Informasjonen er generell. Alle kronebeløp nedenfor er oppgitt med dato, og regneeksemplene viser prinsipper, ikke et løfte om utbetaling. Se også temaoversikten om AAP.
Begreper
Pensjonsgivende inntekt er inntekten NAV viser til når de beskriver inntektsberegningen av AAP. Det er ikke bare dagens lønn eller beløpet som sist kom inn på kontoen som brukes. NAV ser på inntekt fra tiden før arbeidsevnen ble nedsatt med minst 50 prosent. Tidspunktet for denne nedsettelsen har dermed betydning for hvilke år som inngår.
Grunnbeløpet i folketrygden forkortes G. NAV opplyser at G brukes til å beregne mange utbetalinger og oppdateres 1. mai hvert år. Grunnbeløpet er 136 549 kroner per 1. mai 2026. Når AAP-reglene bruker 6G eller 2,041G, er dette multipler av grunnbeløpet, ikke en stillingsprosent eller et skattetrekk.
Minstesats er NAVs betegnelse på en minste årlig ytelse som kan brukes ved liten eller ingen tidligere inntekt. Dagsats er årsbeløpet fordelt på 260 arbeidsdager. Barnetillegg er et særskilt tillegg ved forsørgelse av barn som omfattes av ordningen. Bruttobeløp er beløpet før skatt og eventuelle andre trekk, og må skilles fra nettobeløpet som faktisk utbetales.
Disse begrepene beskriver forskjellige trinn. Inntektsgrunnlaget sier noe om utgangspunktet, satsen bestemmer beregningen, og dagsatsen brukes videre i utbetalingen. Et beløp som oppgis per år er derfor ikke en beskrivelse av én enkelt meldekortutbetaling. Ved kontroll er det nyttig å merke hvert tall med hva det gjelder.
Hvilke inntektsår bruker NAV?
NAV tar utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen ble nedsatt med minst 50 prosent. For de fleste beskriver NAV dette som inntekten siste kalenderår før sykmelding. Det er viktig at denne praktiske beskrivelsen ikke erstatter hovedopplysningen om tidspunktet for nedsatt arbeidsevne. Året søknaden sendes er ikke oppgitt som et automatisk beregningsår.
NAV beskriver to alternativer: inntekten siste året før sykmelding og minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne, eller gjennomsnittet av inntekten de tre siste årene før dette tidspunktet. NAV opplyser at de alltid velger alternativet som gir høyest AAP. Du skal derfor ikke forstå omtalen av siste inntektsår som at treårsalternativet er uten betydning.
Sammenlign like størrelser
Et generelt eksempel er at inntekten var lav det siste året, men høyere de to foregående årene. Da kan treårsgjennomsnittet være høyere enn inntekten siste år. I motsatt situasjon, med økt inntekt siste året, kan ettårsalternativet være høyest. Eksemplene forklarer hvorfor NAV sammenligner alternativene, uten å avgjøre hvilken inntekt som brukes i en konkret sak.
For å forstå beregningen kan du først identifisere hvilke kalenderår NAV har tatt med, og deretter se hvilket alternativ som er valgt. Ikke bland inn opplysninger om dagens arbeidstid i denne sammenligningen. Dagens aktivitet kan påvirke løpende utbetaling, men NAVs beskrivelse av det historiske inntektsgrunnlaget gjelder en annen del av regnestykket.
66 prosent og grensen på 6G
NAV opplyser at AAP kan beregnes som 66 prosent av inntekten din inntil 6G. Inntekt over denne grensen tas ikke med. Med grunnbeløpet som gjelder per 1. mai 2026, er 6G lik 819 294 kroner per 1. mai 2026. Grensen gjelder altså inntekten det regnes av, ikke at AAP-utbetalingen i seg selv er 6G.
NAV oppgir at 66 prosent av inntekt inntil 6G tilsvarer et øvre årlig inntektsberegnet AAP-beløp på 540 734 kroner per 1. mai 2026. Beløpet må leses som del av beregningsregelen. Det er ikke en opplysning om at alle får denne summen, eller at den uten videre kan deles på tolv for å finne beløpet på konto.
Et eksempel uten kronebeløp er en inntekt på 5G. Den ligger under inntektstaket, og 66 prosent tilsvarer 3,3G som årlig regnestykke før andre forhold vurderes. Er inntekten i stedet 7G, begrenses beregningsinntekten til 6G. Den delen som ligger over grensen, øker ikke den inntektsberegnede AAP-en etter denne regelen.
Prosentsatsen skal heller ikke brukes direkte på nettolønn. NAV viser til pensjonsgivende inntekt og beskriver skatt som et senere forhold ved utbetalingen. Et overslag basert på det du tidligere fikk etter skatt, svarer derfor ikke til beregningsmetoden NAV oppgir. Inntektsgrunnlag og skattetrekk må holdes fra hverandre.
Minstesats ved lav eller ingen inntekt
NAV opplyser at liten eller ingen inntekt før arbeidsevnen ble nedsatt med minst 50 prosent ikke utelukker en minste årlig ytelse. Dette kalles minstesats. Den er derfor relevant når en beregning bare ut fra tidligere inntekt ville gitt et lavt beløp. Det er fortsatt nødvendig å skille beregningssatsen fra spørsmålet om vilkårene for selve ordningen.
For personer som er 25 år eller eldre, er minstesatsen 2,041G. NAV oppgir dette til 278 697 kroner i året per 1. mai 2026. Beløpet gjelder den årlige minstesatsen. Det er ikke oppgitt som en garantert nettoinntekt eller som det beløpet som utbetales uavhengig av arbeid, fravær, meldekort eller skatt.
NAV beskriver at hvis inntekten gir et lavere beregningsgrunnlag enn minstesatsen, økes beregningsgrunnlaget til minstesatsen. For å forstå resultatet er det derfor ikke nok bare å regne 66 prosent av en lav tidligere inntekt og stoppe der. Minstesatsen inngår også i NAVs beskrivelse av beregningen ved lav inntekt.
Et eksempel er en mottaker over 25 år med svært lite tidligere pensjonsgivende inntekt. Den historiske inntekten alene forklarer da ikke nødvendigvis årsbeløpet som står i beregningen. Minstesatsen kan være grunnen til at beløpet er høyere enn en ren prosentberegning. Den konkrete utbetalingen må likevel leses sammen med opplysningene for perioden.
Særlig om minstesats under 25 år
For personer yngre enn 25 år er minstesatsen to tredeler av 2,041G. NAV oppgir den til 185 798 kroner i året per 1. mai 2026. Aldersforskjellen gjelder minstesatsen. NAVs veiledning gir ikke grunnlag for å si at enhver person under 25 automatisk skal få akkurat dette beløpet, uansett hvilken tidligere inntekt som inngår i beregningen.
Fra og med dagen du fyller 25 år oppjusteres minsteytelsen til 2,041G. Det tilsvarer 278 697 kroner i året per 1. mai 2026. NAV knytter dermed endringen til selve fødselsdagen. Det er mer presist enn å skrive at den høyere minstesatsen først gjelder fra neste kalenderår eller fra en tilfeldig senere måned.
Et generelt eksempel er en mottaker på minstesats som fyller 25 år mens AAP løper. Ved kontroll av beregningen er fødselsdagen en relevant dato. En periode som omfatter denne dagen kan derfor ikke forklares bare ved å vise til alderen ved årets begynnelse. Hvilket beløp som faktisk utbetales, må fortsatt ses i periodens beregning.
Dette aldersskillet skal ikke blandes sammen med arbeidsevneprosent eller antall dager på meldekortet. Det er et forhold ved minstesatsens størrelse. Ved sammenligning av to beregninger er det nyttig å kontrollere om forskjellen skyldes alder og minstesats før man antar at inntektsårene eller prosentsatsen er endret.
Fra årsbeløp til dagsats: deling på 260
NAV opplyser at summen som beregnes, deles på 260, som er antallet arbeidsdager i året i denne beregningen. Resultatet er dagsatsen. Den samme delingen beskrives også i omtalen av minstesats. Dagsatsen er derfor bindeleddet mellom et årlig beregningsbeløp og den løpende beregningen av AAP.
Et rent regneeksempel er at en årlig ytelse uttrykt som 3,3G deles på 260 for å finne dagsatsen uttrykt i G. Poenget er rekkefølgen: først finnes årsbeløpet etter den aktuelle beregningen, så deles dette på 260. Å dele den gamle inntekten direkte på 260 uten å ta hensyn til AAP-satsen ville være et annet regnestykke.
Årsbeløp er ikke en fast månedsutbetaling
AAP utbetales i tilknytning til meldekort som sendes hver 14. dag. NAV opplyser at utbetalingen påvirkes av blant annet arbeid, barnetillegg, aktivitetsplikt, hva som føres på kortet, frister og skattetrekk. En enkel deling av årsbeløpet på tolv viser derfor ikke nødvendigvis det du vil se på bankkontoen i en bestemt måned.
Ved kontroll kan du skille mellom tre tall: det årlige beregnede beløpet, dagsatsen og utbetalingen for perioden. Hvis forskjellen mellom to utbetalinger skal forklares, er det nyttig å undersøke om dagsatsen faktisk er endret, eller om forskjellen gjelder periodens opplysninger og trekk. Dette hindrer at alle endringer feilaktig tilskrives selve inntektsgrunnlaget.
Barnetillegg ved forsørgelse av barn
NAV opplyser at den som forsørger barn under 18 år kan få barnetillegg. Tillegget er oppgitt til 38 kroner per barn per dag per 1. mai 2026. Det er et tillegg til beregningen, og må skilles fra både den historiske inntekten og minstesatsen. Antall barn som omfattes, kan derfor være relevant ved kontroll av beløpet.
NAV nevner egne barn, adoptivbarn og barn du har bidragsplikt for, også når du ikke betaler bidrag akkurat nå. Fosterbarn omfattes når de er forsørget de siste to årene. NAV kan gjøre unntak fra toårskravet dersom fosterordningen er forventet å vare minst to år, for eksempel når du får barnetrygd for barnet.
Barnets bosted og opphold kan også ha betydning. For borgere i Norge, EU/EØS eller Sveits beskriver NAV barnetillegg når barnet bor i Norge, EU/EØS eller Sveits. Opphold utenfor disse områdene i mer enn 90 dager i en tolvmånedersperiode påvirker tillegget. For borgere utenfor disse landene omtaler NAV barn som bor i Norden.
Endret forsørgeransvar skal meldes til NAV. NAV opplyser at barnetillegg kan søkes tre måneder tilbake i tid. Et generelt eksempel er at antallet barn en mottaker forsørger endrer seg mens AAP løper. Da er opplysningen relevant for tillegget, selv om inntektsårene og den ordinære dagsatsen ellers er uendret.
Andre forhold som påvirker beregning og utbetaling
Ved godkjent yrkesskade eller yrkessykdom opplyser NAV at inntekten på skadetidspunktet brukes dersom dette gir et høyere beregningsgrunnlag. Dette er en særskilt beregningsopplysning. Den skal ikke forstås som at enhver sykdom gir grunnlag for å velge et annet inntektsår. Kilden knytter ordningen til godkjent yrkesskade eller yrkessykdom og høyere grunnlag.
NAV opplyser at feriepenger og bonuser fra arbeidsgiver ikke påvirker AAP. Sluttpakke eller sluttkompensasjon fra arbeidsgiver reduserer derimot AAP med samme beløp. NAV ber om beskjed ved endret jobbsituasjon. Disse forholdene viser hvorfor en utbetaling fra arbeidsgiver ikke alltid kan behandles likt uten å undersøke hva beløpet gjelder.
Arbeid og opplysninger på meldekortet påvirker løpende utbetaling. Også for sen levering, vedtak som går ut i perioden, og andre trekk kan forklare forskjeller. Detaljert timeføring hører til et annet tema. Ved en beløpskontroll er poenget å skille mellom grunnberegningen og forhold som gjelder den enkelte meldeperioden.
Skatt og kontroll av overslaget
NAV opplyser at AAP skattlegges som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende. NAV henter skattekort automatisk fra Skatteetaten og trekker skatt etter opplysningene i kortet. Brutto AAP og beløpet etter skatt er derfor forskjellige størrelser. NAV anbefaler å kontrollere skattekortet når inntekten endrer seg. AAP gir ikke feriepenger.
NAV beskriver trekkfrie perioder i juni og desember, med nærmere tidspunkt avhengig av meldesyklusen. Dette er opplysninger om skattetrekk i bestemte utbetalinger, ikke en annen prosentsats for selve AAP-beregningen. En utbetaling med mindre skattetrekk må derfor ikke uten videre tolkes som at NAV har økt inntektsgrunnlaget eller minstesatsen.
For et overslag kan NAVs AAP-kalkulator brukes. NAV omtaler resultatet som omtrent det du kan få. Sammenhold et slikt overslag med inntektsårene, aldersgruppen, eventuelt barnetillegg og skattetrekket. Ved kontroll av faktisk utbetaling viser NAVs oversikt over tidligere meldekort om kortet er beregnet og hvilket bruttobeløp beregningen ga.
Vanlige spørsmål
- Er AAP alltid 66 prosent av siste lønn?
NAV bruker pensjonsgivende inntekt fra før arbeidsevnen ble nedsatt med minst 50 prosent, sammenligner ettårsinntekt og treårsgjennomsnitt og begrenser inntekten til 6G. Minstesats kan også være aktuell.
- Hvorfor deles årsbeløpet på 260?
NAV bruker 260 som antall arbeidsdager i året i beregningen. Årsbeløpet deles på dette tallet for å finne dagsatsen.
- Er minstesatsen den samme før og etter 25 år?
Nei. Under 25 er minstesatsen to tredeler av 2,041G. Fra og med dagen du fyller 25 oppjusteres minsteytelsen til 2,041G, slik NAV beskriver ordningen.
- Kan barn påvirke AAP-beløpet?
Ja. Forsørgelse av barn under 18 år kan gi barnetillegg. NAV beskriver egne vilkår om blant annet forsørgelse, hvilke barn som omfattes, og barnets bosted og opphold.
- Er beløpet i kalkulatoren det jeg får på konto?
NAVs kalkulator gir et omtrentlig overslag. Faktisk utbetaling påvirkes blant annet av arbeid, meldekortopplysninger, frister og skattetrekk. Bruttobeløpet må skilles fra beløpet etter skatt og andre trekk.

