Tilbake til artikler Artikkel

Hva er arbeidsavklaringspenger (AAP)?

Arbeidsavklaringspenger, forkortet AAP, er en ytelse fra NAV som skal sikre inntekt i perioder med behov for hjelp på grunn av sykdom eller skade. Ordningen knytter økonomisk støtte til avklaring av mulighetene for arbeid.

AAP kan være aktuelt mens du får behandling eller hjelp til å beholde eller skaffe arbeid. Du må selv søke. At sykepengene tar slutt, betyr ikke at AAP starter automatisk. NAV vurderer søknaden og sender et eget vedtak.

Forløpet består gjerne av oppfølging, en aktivitetsplan og jevnlige meldekort. Arbeid og andre endringer kan påvirke utbetalingen. Hvilken oppfølging som er aktuell, avhenger av situasjonen din.

Besøk ekstern tjeneste Annonselenke. Vi kan motta provisjon ved bruk av lenken.
Lukket laptop, papirmappe, penn og kaffekopp på et skrivebord ved vinduet

AAP blir ofte omtalt i forbindelse med langvarig sykefravær. Men forkortelsen sier lite om hva ordningen faktisk gjør. Det sentrale er sammenhengen mellom helsen, muligheten til å arbeide og behovet for avklaring eller hjelp fra NAV.

Her får du en generell introduksjon, ikke en detaljert gjennomgang av alle vilkår og unntak. Opplysningene bygger på NAVs informasjon; den konkrete søknaden avgjøres av NAV. Flere temaer er samlet i oversikten over AAP.

Del 1

Hva skal AAP bidra til?

NAV beskriver AAP som inntektssikring i perioder der sykdom eller skade gjør at du trenger hjelp fra NAV. Pengene og oppfølgingen har forskjellige funksjoner: Utbetalingen skal sikre inntekt, mens behandling og arbeidsrettet oppfølging skal bidra til å avklare eller bedre mulighetene for arbeid. AAP er derfor mer enn et navn på neste utbetaling etter sykepenger.

Avklaring kan handle om å finne ut om du kan vende tilbake til arbeid, eller hva som skal til for at du kan beholde eller skaffe en jobb. Noen trenger medisinsk behandling. Andre trenger arbeidsrettede aktiviteter, eller en kombinasjon av behandling og oppfølging. Hva som er aktuelt, knyttes til den enkeltes behov.

En ordning med arbeid som utgangspunkt

Et generelt eksempel er et sykdomsforløp der behandling fortsatt pågår, samtidig som muligheten for å komme tilbake i jobb må undersøkes. Et annet er en situasjon der helsen gjør tidligere arbeidsoppgaver vanskelige, og det er behov for å avklare andre muligheter. Eksemplene illustrerer formålet, ikke utfallet av en søknad.

Det er nyttig å skille mellom å få økonomisk støtte og å få hjelp til arbeid. NAV beskriver begge deler, men de vurderes ikke nødvendigvis i samme brev. Et oppfølgingsbehov betyr dermed ikke i seg selv at AAP er innvilget.

Del 2

Begreper: ytelse, arbeidsevne og avklaring

En ytelse er her pengestøtten NAV utbetaler. Når teksten bruker forkortelsen AAP, er det arbeidsavklaringspengene som menes. Oppfølging, aktiviteter og behandling inngår i forløpet rundt ytelsen, men er ikke andre navn på selve pengene. Dette skillet gjør det lettere å forstå informasjonen fra NAV.

Arbeidsevne handler i denne sammenhengen om muligheten til å arbeide. NAV ser ikke bare på om tidligere arbeidsoppgaver kan utføres, men på arbeid personen er kvalifisert for. Begrepet er derfor videre enn å være ute av stand til å gjøre én bestemt jobb. De detaljerte grensene behandles ikke her.

Plan og vedtak betyr forskjellige ting

En aktivitetsplan er planen du lager sammen med veilederen om aktiviteter for å komme i eller tilbake til arbeid. Den brukes også til dialog og til å melde fra om endringer. Et vedtak er NAVs skriftlige avgjørelse. Planen beskriver oppfølgingen; vedtaket gir svaret på søknaden om pengestøtte.

Meldekort er den jevnlige rapporteringen som brukes i oppfølgingen og ved beregning av utbetaling. Det er ikke en ny søknad om AAP hver gang. NAV har ulike meldekort i en overgangsperiode, slik at innholdet i kortet ikke er likt for alle mottakere.

Del 3

AAP og overgangen fra sykepenger

Sykepenger og AAP er forskjellige ordninger. NAV opplyser at personer med sykepenger fra en hel eller delvis stilling vanligvis må bruke opp denne retten før de mottar AAP. Overgangen er likevel ikke automatisk: AAP krever som hovedregel at du selv søker, og NAV må behandle søknaden.

For en person som fortsatt er syk når sykepengene nærmer seg slutten, er det derfor to separate spørsmål: Når slutter den eksisterende pengestøtten, og kan AAP være aktuell videre? Datoen for sykepengeslutt er ikke et svar på det siste spørsmålet. Hver ordning har sitt eget grunnlag.

Sluttdato og ny søknad må skilles

NAV opplyser at søknad om AAP som hovedregel tidligst kan gi AAP fra søknadsdagen, med mulighet for tidligere dato i spesielle tilfeller. NAV anbefaler å søke i god tid før annen pengestøtte slutter. Den nærmere søknadsprosessen og dokumentasjonen er egne temaer.

Du finner mer om selve sykepengeslutten i artikkelen om sykepenger etter maksdato. Poenget her er å holde ordningene fra hverandre: Et fortsatt helseproblem kan gjøre videre avklaring aktuelt, men erstatter verken en søknad eller NAVs vurdering av AAP.

Del 4

Hvordan ser et AAP-forløp ut i grove trekk?

Et forløp starter normalt med at NAV får en søknad og opplysninger om situasjonen. NAV beskriver både en vurdering av behovet for oppfølging i arbeidslivet og en vurdering av AAP. Informasjon om utdanning og arbeidserfaring er relevant for oppfølgingen, også når målet er å vende tilbake til samme arbeidsgiver.

NAV sender et eget brev om vurderingen av oppfølgingsbehovet. Svaret på AAP-søknaden kommer i et separat vedtaksbrev. Det siste brevet beskriver om AAP innvilges og hvor mye som skal utbetales. Dermed kan det komme flere avgjørelser som gjelder ulike sider av samme forløp.

Fra avgjørelse til løpende oppfølging

Når AAP er innvilget, går oppmerksomheten videre til avtalte aktiviteter, kontakt med NAV og opplysninger som trengs underveis. Forløpet behøver ikke se likt ut fra måned til måned. Helsen, behandling og mulighetene for arbeid kan endre seg, og aktivitetsplanen brukes til å ha oversikt over oppfølgingen.

Et generelt eksempel er at medisinsk behandling først står sentralt, mens arbeidsrettet aktivitet blir mer aktuell senere. Et annet er at behandling og aktivitet foregår samtidig. Dette er eksempler på hvordan ulike deler kan inngå i et forløp, ikke en fast rekkefølge som NAV bruker i alle saker.

Del 5

Oppfølging og aktivitet er en del av ordningen

NAV opplyser at personer som mottar AAP, har aktivitetsplikt. I hovedtrekk innebærer det å bidra til avklaringen av om man kan komme i eller tilbake til jobb. Planen lages sammen med veilederen og beskriver avtalte aktiviteter og tiltak. Den er et praktisk utgangspunkt for oppfølgingen.

Det kan inngå møter med NAV, nødvendig informasjon og dokumentasjon, behandling og aktiviteter dere har avtalt. Det sentrale i denne oversikten er forbindelsen mellom pengestøtten og oppfølgingen. AAP er ikke beskrevet som en utbetaling helt uavhengig av hva som skjer i avklaringsløpet.

Når situasjonen forandrer seg

NAV skiller mellom kortvarig sykdom og mer langvarige problemer med å gjennomføre aktivitet. Ved langvarig sykdomsfravær fra tiltak eller annen aktivitet skal NAV kontaktes, slik at et behov for endring av planen kan vurderes. Det betyr at en plan ikke må forstås som uforanderlig gjennom hele perioden.

Eksempelvis kan behandling gjøre at en avtalt aktivitet ikke lar seg gjennomføre som planlagt. Da er det relevant å skille mellom hva som var avtalt, og hva helsen nå tillater. De detaljerte reglene om fravær og konsekvenser er et eget tema. NAVs samlede informasjon finnes under aktivitetsplan og på NAVs AAP-side.

Del 6

Hva bestemmer pengene som blir utbetalt?

AAP er ikke nødvendigvis det samme beløpet som tidligere lønn eller sykepenger. NAV beskriver en inntektsbasert beregning og en minstesats for personer med lav eller ingen tidligere inntekt. Selve beregningen er et eget tema; her er hovedpoenget at beregningsgrunnlaget og den løpende utbetalingen må skilles.

Hvor mye som faktisk utbetales, kan blant annet avhenge av arbeid, forsørgelse av barn, skattetrekk og opplysninger på meldekortet. NAV opplyser også at overholdelse av aktivitetsplikten og om meldekort leveres innen fristen, kan ha betydning. En oppgitt sats alene forteller derfor ikke alt om neste utbetaling.

Beregning er ikke det samme som utbetalingsdato

Første utbetaling kommer etter at søknaden er behandlet og godkjent. NAV opplyser at pengene etterbetales fra dagen AAP er innvilget fra. De regelmessige utbetalingene er knyttet til meldekort. På AAP-siden oppgir NAV normalt to til tre virkedager fra mottatt meldekort til utbetaling.

Et overslag kan finnes i NAVs AAP-kalkulator. Et slikt overslag er ikke det samme som vedtaksbrevet eller utbetalingsoversikten. Vedtaksbrevet gjelder avgjørelsen om ytelsen, mens utbetalingsoversikten viser hva som faktisk er betalt og når. Det er forskjellige opplysninger med forskjellige formål.

Del 7

Meldekort og kontakt med NAV underveis

Meldekort skal som hovedregel sendes hver fjortende dag for utbetaling av AAP. NAV bruker opplysningene til oppfølging, beregning og vurdering av om vilkårene fortsatt er oppfylt. Det er derfor en løpende del av ordningen, ikke bare et skjema ved starten eller slutten av perioden.

NAV har innført en ny vedtaksløsning og et nytt meldekort. I overgangsperioden er det to løsninger i bruk. Det gamle kortet har fire spørsmål, mens det nye bare har spørsmål om arbeid. Mottakeren får automatisk det kortet som hører til vedtaket, og får beskjed på Min side når det kan sendes.

Ulike skjemaer, fortsatt behov for opplysninger

At kortene er forskjellige, betyr ikke at endringer i situasjonen er uten betydning. NAV beskriver en opplysningsplikt ved endringer som kan påvirke ytelsen eller oppfølgingen. Det er derfor viktig å skille mellom spørsmålene på selve meldekortet og annen informasjon NAV skal få underveis.

Et generelt eksempel er at en person begynner å arbeide mer, samtidig som den avtalte oppfølgingen må endres. Arbeidet har betydning for meldekortet, mens endringen også kan være relevant for aktivitetsplanen. Praktisk veiledning om løsningen finnes hos NAV om meldekort, uten at alle skal følge identiske spørsmål.

Del 8

AAP kan inngå i en overgang til arbeid

Å motta AAP er ikke nødvendigvis det samme som å være helt uten arbeid. NAV beskriver muligheter for å kombinere AAP med jobb, og utbetalingen reduseres ut fra hvor mye du arbeider. Ordningens formål gjør det naturlig at arbeid kan inngå underveis, mens arbeidsevnen fortsatt avklares.

Det finnes grenser og unntak for hvor mye arbeid som kan kombineres med utbetaling. Disse detaljene hører til temaet AAP og arbeid. For en generell forståelse er det nok å vite at både arbeidstid og endringer i arbeidssituasjonen har betydning, og at en jobb ikke automatisk beskriver hele avklaringsbehovet.

Arbeid og oppfølging kan endre seg sammen

Et generelt eksempel er en person som prøver arbeid ved siden av behandling. Et annet er en person som allerede arbeider noe, men fortsatt trenger hjelp til å avklare veien videre. Situasjonene viser hvorfor AAP ikke bare handler om skillet mellom full jobb og ingen jobb.

NAV opplyser også at uutnyttet arbeidsevne kan få betydning for ytelsen. Vurderingen handler dermed ikke bare om registrert aktivitet, men om hva personen kan arbeide. Den nærmere vurderingen behandles ikke her. NAVs egen oversikt over kombinasjonen finnes under arbeid og AAP.

Del 9

Et tidsavgrenset forløp med flere mulige veier videre

AAP er en tidsavgrenset ordning. NAV oppgir en ordinær periode på inntil tre år som hovedregel. Den faktiske lengden avhenger av behovet for medisinsk behandling og arbeidsrettet aktivitet før arbeid er mulig. Hovedregelen beskriver derfor ikke en lik periode som alle automatisk får innvilget.

NAV beskriver også forlengelse og muligheten til å søke en ny periode. Dette bygger på egne vurderinger og er ikke en automatisk fortsettelse av alle AAP-forløp. Nærmere regler om varighet, forlengelse og tiden etterpå er egne temaer, som ikke gjennomgås detaljert i denne introduksjonen.

Avklaring betyr at neste steg må bestemmes

Når arbeidsevnen er avklart, kan videre oppfølging avhenge av hva avklaringen viser. NAV beskriver blant annet AAP i en begrenset arbeidssøkerperiode og AAP mens man venter på svar på en avtalt søknad om uføretrygd. Dette er særskilte situasjoner, ikke en fast avslutning for alle.

En samlet forståelse av AAP er dermed inntektssikring mens helsen og mulighetene for arbeid følges opp. Søknad, vedtak, aktiviteter og løpende opplysninger hører sammen, men har forskjellige funksjoner. Les mer om avslutningen i hva som skjer når AAP-perioden utløper.

Vanlige spørsmål

Hva står AAP for?

AAP står for arbeidsavklaringspenger. NAV beskriver ordningen som inntektssikring i perioder med behov for hjelp på grunn av sykdom eller skade. Den knyttes til avklaring og oppfølging av mulighetene for arbeid, og er en annen ordning enn sykepenger.

Kommer AAP automatisk etter sykepenger?

Nei. Du må som hovedregel selv søke om AAP, og NAV behandler søknaden. At sykepenger slutter, er ikke det samme som at AAP er innvilget. NAV opplyser at søknad normalt tidligst kan gi AAP fra søknadsdagen, med unntak i spesielle tilfeller.

Kan AAP kombineres med arbeid?

NAV beskriver muligheter for å arbeide samtidig som man mottar AAP. Utbetalingen påvirkes av hvor mye man jobber, og det finnes grenser og unntak. Arbeid og endringer i jobbsituasjonen må derfor ses i sammenheng med oppfølgingen og informasjonen til NAV.

Hvorfor må man sende meldekort?

NAV bruker meldekort til oppfølging og beregning av utbetaling. Hovedregelen er innsending hver fjortende dag. Det finnes ulike kort i en overgangsperiode, og mottakeren får automatisk riktig løsning. Informasjonen på kortet må skilles fra annen kontakt om endringer i situasjonen.

Er AAP det samme som uføretrygd?

Nei. NAV omtaler AAP og uføretrygd som forskjellige ordninger. AAP handler om inntekt under avklaring og oppfølging. NAV beskriver også en særskilt mulighet for AAP mens man venter på svar på en søknad om uføretrygd som er avtalt med veilederen.

Kilder

Annonse

Annonse: ekstern tjeneste

Dette er en betalt annonselenke, ikke en anbefaling fra nettstedet. Lenken åpner et annet nettsted med egne vilkår. Trygderettadvokat.no tilbyr ikke advokattjenester, formidler ikke advokater og mottar ikke saksopplysninger gjennom skjema.

Besøk ekstern tjeneste Annonselenke. Vi kan motta provisjon ved bruk av lenken.

Om annonselenker