Spørsmålet om hvem som kan få uføretrygd handler ikke bare om å ha vært lenge syk. For noen er avklaring etter AAP det sentrale. For andre er det alder ved sykdommens start, medlemskap i folketrygden eller arbeid i utlandet som gjør situasjonen annerledes.
Her beskrives gruppene NAV omtaler og forskjellene mellom situasjonene, uten en detaljert gjennomgang av alle vilkår. Informasjonen er generell; NAV vurderer den enkelte saken. Se også temasiden om uføretrygd for en samlet inngang.
Personer som er ferdig avklart etter AAP
NAV beskriver AAP som inntektssikring i perioder med behov for hjelp på grunn av sykdom eller skade. Uføretrygd gjelder derimot varig redusert inntektsevne. For personer som har AAP, blir derfor spørsmålet om videre arbeid og inntekt sentralt når avklaringen nærmer seg slutten. Det er ikke bare antallet måneder med AAP som avgjør hvilken ordning som kan være aktuell.
Før søknad om uføretrygd opplyser NAV at nødvendig behandling og nødvendige tiltak som hovedregel skal være gjennomført. Hensikten er å bedre inntektsevnen og avklare hvor mye personen kan jobbe. Avklaringen skjer sammen med en veileder ved det lokale NAV-kontoret. Når veilederen vurderer personen som ferdig avklart, kan søknad om uføretrygd sendes.
For personer med AAP omtaler NAV en grense på minst 40 prosent redusert inntektsevne, i stedet for hovedregelen på minst 50 prosent. Dette er en forskjell knyttet til situasjonen NAV beskriver, ikke en beskjed om at alle som mottar AAP, senere får uføretrygd. Også de øvrige sidene av saken må vurderes.
Inntekt mens søknaden behandles
NAV opplyser at AAP kan gis i inntil åtte måneder mens en søknad om uføretrygd behandles, når det er avtalt med veilederen at personen skal søke. I denne perioden kreves ikke behov for behandling eller annen hjelp fra NAV på samme måte som ved ordinære AAP. Meldekort skal fortsatt sendes. Dette er en mulig ordning under ventetiden, ikke automatisk innvilgelse av uføretrygd.
Et generelt eksempel er en person som har gjennomført behandling og arbeidsrettede tiltak under AAP, men fortsatt bare kan skaffe en begrenset inntekt. Et annet er en person som fremdeles prøver ut nye arbeidsmuligheter. Begge mottar kanskje samme ytelse nå, men avklaringssituasjonen er ulik. Det forklarer hvorfor mottak av AAP alene ikke forteller om tidspunktet for en mulig uføresøknad.
Personer uten en lang AAP-historikk
NAVs beskrivelse av uføretrygd bygger på varig sykdom eller skade og følgene for inntektsevnen. En bestemt lengde på tidligere AAP er ikke oppgitt som et generelt vilkår. Det er derfor misvisende å omtale uføretrygd som en ordning bare for dem som først har brukt en hel AAP-periode.
NAV opplyser samtidig at arbeid som hovedregel skal være avklart før søknad. For personer uten AAP er det derfor ikke tilstrekkelig bare å vise til at de ikke har mottatt denne ytelsen. Det sentrale spørsmålet er fortsatt hvilke muligheter for arbeid og inntekt som er avklart, og hvordan sykdommen eller skaden påvirker disse.
Ved svært alvorlig sykdom eller skade beskriver NAV unntak der behandling eller tiltak ikke er aktuelt. Kilden nevner svært alvorlige funksjonsnedsettelser og uhelbredelige diagnoser som eksempler på slike situasjoner. Eksemplene betyr ikke at en bestemt diagnose i seg selv avgjør spørsmålet om uføretrygd; de forklarer hvorfor vanlig avklaring ikke alltid er aktuell.
Unge søkere og reglene om ung ufør
Unge voksne kan omfattes av uføretrygd fra fylte 18 år dersom NAVs vurdering tilsier det. Det finnes dessuten egne regler om rettigheter som ung ufør. Disse gjelder beregningen av uføretrygden og kan gi en høyere minstesats. Ung alder ved søknaden og beregning som ung ufør er dermed ikke samme opplysning.
NAV opplyser at sykdommen eller skaden må ha vært alvorlig og varig før fylte 26 år for at ung ufør-reglene skal være aktuelle. Lege eller spesialist må klart ha dokumentert at sykdommen eller skaden førte til uførhet før denne alderen. NAV beskriver alvorlighetskravet som strengere enn ved vanlig uføretrygd.
Ingen egen søknad om ung ufør-rettigheten
Saksbehandler vurderer etter NAVs opplysninger alltid om søkeren oppfyller kravene til ung ufør. Det skal derfor ikke sendes en separat søknad om denne rettigheten. Dette må skilles fra selve søknaden om uføretrygd, som fortsatt er en egen søknad om ytelsen.
NAV har også en særskilt opplysning for personer som har arbeidet mer enn 50 prosent etter fylte 26 år: Som hovedregel anbefaler NAV å søke før fylte 36 år. Dette er informasjon knyttet til ung ufør-reglene, ikke en generell øvre aldersgrense for å søke uføretrygd. En person som er eldre enn 36 år, må derfor ikke lese denne opplysningen som om hele uføreordningen er stengt.
For eksempel kan en person søke som ung voksen etter at sykdommen begynte i barneårene. En annen kan ha blitt syk etter fylte 26 år. Begge kan ha spørsmål om uføretrygd, men opplysningene om sykdommens start og dokumentert uførhet får ulik betydning for ung ufør-reglene. Det avgjørende skillet i denne delen av NAVs informasjon er ikke bare hvor gammel personen er i dag.
Alder og situasjonen mellom 62 og 67 år
NAV oppgir aldersrammen 18–67 år for uføretrygd. Innenfor denne rammen finnes det særregler for enkelte grupper. For personer mellom 62 og 67 år beskriver NAV et tilleggsspørsmål om pensjonsgivende inntekt før uføretidspunktet. Alder alene er dermed ikke nok til å forstå situasjonen til en søker som nærmer seg pensjonsalderen.
Som hovedregel oppgir NAV at personen må ha hatt pensjonsgivende inntekt tilsvarende minst ett grunnbeløp året før uføretidspunktet. NAV beskriver unntak ved samlet opptjening på minst tre grunnbeløp i de tre siste årene før uføretidspunktet, eller dersom personen ikke har adgang til hel alderspensjon. Her brukes grunnbeløp som sammenligningsenhet, uten å angi et udaterbart kronebeløp.
For eksempel kan to søkere være like gamle, men ha ulik inntektshistorikk og ulike muligheter for alderspensjon. NAVs informasjon viser hvorfor det ikke er tilstrekkelig å sammenligne fødselsår. Året NAV knytter uførheten til og inntekten i tiden før dette kan være relevante opplysninger for denne aldersgruppen.
Personer med kort eller avbrutt medlemskap
NAV opplyser at hovedregelen er medlemskap i folketrygden de siste fem årene før sykdom eller skade. For personer med flytting, utenlandsopphold eller andre avbrudd kan medlemskap derfor være et eget spørsmål. Dette må ikke forveksles med hvor lenge personen har mottatt en ytelse fra NAV.
Kilden beskriver flere unntak når fem års sammenhengende medlemskap ikke er oppfylt. Ett gjelder godkjent yrkesskade eller yrkessykdom. Andre knytter seg til minst ett års medlemskap umiddelbart før søknad, kombinert med enten uførhet før fylte 26 år mens personen var medlem, eller medlemshistorikk etter fylte 16 år med høyst fem års unntak.
NAV omtaler også et unntak for personer som var medlemmer på uføretidspunktet og har opptjent minst halvparten av minsteytelsen. Unntakene har ulike forutsetninger. At noen ikke oppfyller hovedregelen, betyr derfor ikke at man kan velge fritt mellom dem; NAV må avklare hvilken beskrivelse som eventuelt passer situasjonen.
Medlemskap før sykdom og trygdetid i beregningen er forskjellige spørsmål. NAV opplyser at full trygdetid er 40 år, og skiller mellom faktisk og fremtidig trygdetid. En person kan dermed trenge informasjon både om tilknytningen til ordningen og om hvordan medlemstiden påvirker et eventuelt beløp.
Ved gjennomgang av medlemshistorikken er det nyttig å holde dato for sykdom eller skade, uføretidspunkt og søknadsdato atskilt. NAVs hovedregel og unntak viser til forskjellige tidspunkter. En oversikt som bare angir samlet antall år i Norge, gir derfor ikke nødvendigvis alle opplysningene disse reglene handler om. Dette er særlig relevant når det har vært flere utenlandsperioder.
Personer som har bodd eller arbeidet i utlandet
NAV opplyser at trygdetid opptjent gjennom arbeid i et annet land noen ganger kan regnes med som trygdetid i folketrygden. Sammenlegging kan brukes for å oppfylle medlemskapskravet når Norge har en trygdeavtale med landet. NAV nevner blant annet EU/EØS-landene. Utenlandsk arbeid er derfor en opplysning som kan være relevant, ikke automatisk et hinder.
For eksempel kan en person ha flere arbeidsår i et annet EØS-land før arbeid i Norge. Da er det mer presist å beskrive hvilke land og perioder det gjelder enn å anta at bare norske arbeidsår kan ha betydning. Samtidig sier NAV at sammenlegging avhenger av avtale; opplysningen kan ikke uten videre utvides til ethvert land.
Det er også forskjell på trygdetid i utlandet og bosted når man søker. NAV opplyser at personer som tidligere har bodd eller arbeidet i Norge, kan søke norsk uføretrygd uavhengig av nåværende bostedsland. Ved bosted i et EØS-land skal søknaden sendes til trygdemyndighetene i landet personen bor i. Muligheten til å sende søknad sier ikke i seg selv hva resultatet blir.
Personer med godkjent yrkesskade eller gjenværende arbeid
Ved godkjent yrkesskade oppgir NAV en lavere grense for redusert inntektsevne: minst 30 prosent. Godkjenningen er en viktig del av beskrivelsen. At en sykdom eller skade oppsto mens personen var i arbeid, er ikke i seg selv den samme opplysningen som at NAV har godkjent en yrkesskade.
NAV beskriver også egne beregningsregler ved godkjent yrkesskade eller yrkessykdom dersom reglene gir et gunstigere resultat. Det er derfor nyttig å skille mellom hvilken reduksjon som kreves for gruppen, og hvordan et eventuelt beløp beregnes. Begge spørsmålene omtales av NAV, men de gjelder forskjellige deler av saken.
Uføretrygd er heller ikke begrenset til personer som er helt uten mulighet til arbeid. NAV beskriver gradert uføretrygd når personen har gjenværende inntektsmuligheter. Et generelt eksempel er en person som etter avklaring kan tjene en del av tidligere inntekt. Det relevante er inntektstapet NAV vurderer, ikke bare at personen fortsatt har en arbeidsavtale.
To personer med like mye gjenværende arbeid kan dessuten høre til forskjellige grupper dersom bare den ene har godkjent yrkesskade. NAVs prosentgrenser viser at situasjonen må beskrives før tallene sammenlignes. Prosentgrensen for en gruppe er samtidig noe annet enn uføregraden som til slutt fastsettes eller andelen av tidligere lønn som utbetales.
Søkere med andre pensjonsordninger
NAV opplyser at AFP i privat sektor ikke kan mottas samtidig med uføretrygd fra NAV. For å få uføretrygd må personen si fra seg AFP og retten til AFP for alltid. Dette er en varig konsekvens i NAVs beskrivelse, ikke bare en midlertidig pause i AFP-utbetalingen.
For personer med privat AFP er det dermed viktig å skille mellom informasjon om at uføretrygd finnes som ordning og konsekvensen for en pensjon de allerede har. Denne artikkelen sammenligner ikke hva som lønner seg. NAVs opplysning viser likevel at tidligere pensjonsvalg kan gjøre situasjonen vesentlig annerledes enn for en søker uten AFP.
Begreper
Inntektsevne betyr muligheten til å skaffe inntekt gjennom arbeid. Dette er ikke det samme som en diagnose eller antall timer i en arbeidsavtale. Uføregrad uttrykker reduksjonen NAV fastsetter, mens gradert uføretrygd beskriver en delvis ytelse. Avklaring gjelder undersøkelsen av mulighetene for arbeid og inntekt før søknad.
Uføretidspunkt er tidspunktet NAV knytter uførheten til i vurderingen. Det må skilles fra datoen en søknad sendes. Medlemskap beskriver tilknytningen til folketrygden, mens trygdetid brukes ved beregningen. Ung ufør viser til særlige beregningsregler med strengere alvorlighetskrav, ikke til alle som søker uføretrygd i ung alder. Les mer om avklaring i oversikten over AAP.
Vanlige spørsmål
- Må jeg ha mottatt AAP før jeg kan få uføretrygd?
NAV oppgir ikke en bestemt AAP-periode som generelt krav. Mulighetene for arbeid skal som hovedregel være avklart før søknad. Ved svært alvorlig sykdom eller skade omtales unntak der behandling eller tiltak ikke er aktuelt.
- Får alle unge søkere beregning som ung ufør?
Nei. NAV beskriver særskilte krav til alvorlighet, varighet og dokumentasjon før fylte 26 år. Saksbehandler vurderer ung ufør-reglene uten en egen søknad om denne rettigheten.
- Kan jeg søke hvis jeg har arbeidet i et annet land?
NAV opplyser at utenlandsk trygdetid noen ganger kan legges sammen med norsk trygdetid når det finnes en avtale. Hvilket land og hvilke perioder det gjelder, er derfor relevant.
- Kan uføretrygd være aktuelt hvis jeg fortsatt jobber noe?
Ja, NAV beskriver gradert uføretrygd for personer med gjenværende inntektsmuligheter. Arbeid utelukker dermed ikke ordningen i seg selv. NAV vurderer den varige reduksjonen i inntektsevnen.
- Blir AAP automatisk erstattet av uføretrygd når perioden slutter?
Nei. Uføretrygd krever en egen søknad og vurdering. Etter avtale med veilederen kan AAP gis i inntil åtte måneder mens uføresøknaden behandles. Dette er ikke en garanti for utfallet.

