Tilbake til artikler Artikkel

NAV stanser AAP

NAV opplyser at brudd på pliktene uten god grunn kan føre til at utbetalingene av arbeidsavklaringspenger, AAP, blir stoppet. Endringer i arbeid, helse eller andre forhold kan også påvirke ytelsen. Manglende penger på konto betyr likevel ikke nødvendigvis at NAV har avsluttet AAP.

For sent meldekort kan gi trekk, mens fravær fra aktivitet kan føre til redusert utbetaling eller stans. Kortvarig sykdom er en annen situasjon: NAV opplyser at AAP kan fortsette når sykdom hindrer avtalt aktivitet, og at sykdommen skal føres på meldekortet.

Besøk ekstern tjeneste Annonselenke. Vi kan motta provisjon ved bruk av lenken.
Lukket dokumentmappe, notatbok og bordkalender på et ryddig skrivebord

Når en løpende utbetaling endrer seg, er det viktig å skille mellom selve AAP-saken, opplysningene på meldekortet og betalingen til konto. Disse delene henger sammen, men gir svar på forskjellige spørsmål. Et lavere beløp er ikke i seg selv en forklaring på hva som har skjedd.

Her beskrives stans under en pågående AAP-periode, ikke avslag på en første søknad eller klageprosessen. Informasjonen er generell. Grunnlaget for ordningen er samlet i oversikten over AAP.

Del 1

Stans er ikke det samme som manglende utbetaling

NAV opplyser at det kan være flere forklaringer når AAP blir lavere eller ikke kommer. Blant kontrollpunktene er om meldekortet er sendt, om det er fylt ut riktig, og om det ble levert etter fristen. NAV nevner også skattetrekk, andre trekk og registrert kontonummer. Disse opplysningene må holdes atskilt fra spørsmålet om vilkårene for AAP fortsatt er oppfylt.

Et konkret utgangspunkt er å se hvilken meldeperiode den manglende betalingen gjelder. Sammenhold dette med innsendte meldekort og utbetalingsoversikten. Dersom det finnes et brev om endring, er det brevet som må leses for å forstå hva NAV har bestemt. Utbetalingsoversikten viser beløp og datoer, men erstatter ikke en forklaring på avgjørelsen.

Eksempel: Ingen penger på forventet dato

En mottaker ser at det ikke har kommet penger etter en meldeperiode. Vedkommende finner samtidig et meldekort som ikke er sendt. Dette er en annen situasjon enn et brev som sier at AAP avsluttes fordi situasjonen har endret seg. Eksemplet viser hvorfor betalingsstatus og status for ytelsen må undersøkes hver for seg.

Del 2

Meldekortet styrer den løpende utbetalingen

For å få utbetalt AAP må du ifølge NAV sende meldekort hver 14. dag. Der oppgis blant annet arbeid, aktiviteter og fravær i de siste 14 dagene. NAV opplyser at pengene normalt utbetales to til tre virkedager etter at meldekortet er mottatt. Dette er informasjon om den løpende betalingen, ikke en frist for å avgjøre en ny søknad.

NAV skriver at for sent meldekort gir trekk i utbetalingen. En slik reduksjon må derfor ikke uten videre omtales som full stans i AAP. Hvis du har problemer med å sende meldekort i tide, ber NAV om at du tar kontakt så tidlig som mulig. Det er særlig nyttig å kunne oppgi hvilken periode problemet gjelder.

Meldekortet beskriver en avgrenset periode. En endring som gjelder den videre oppfølgingen, kan samtidig kreve beskjed til NAV utenom kortet. At en opplysning påvirker ett beløp, sier ikke alene hva den betyr for fremtidige utbetalinger. Mer om selve rapporteringen finnes i AAP og meldekort.

NAV beskriver også hva du kan kontrollere hvis beløpet ikke er som forventet. Arbeid i meldeperioden kan gi lavere AAP, og opplysningene på kortet inngår i beregningen. Derfor må en redusert utbetaling leses sammen med akkurat den perioden kortet gjelder. For eksempel kan en mottaker ha jobbet mer i én meldeperiode enn i den forrige. Beløpene kan da være forskjellige uten at forskjellen i seg selv viser at hele AAP-perioden er avsluttet.

Del 3

Aktivitetsplikten gjelder gjennom AAP-perioden

NAV beskriver aktivitetsplikten som å bidra til avklaring av om du kan komme i eller tilbake til jobb. Den omfatter å lage en aktivitetsplan sammen med veilederen, delta på avtalte møter, levere nødvendig informasjon og dokumentasjon og gjennomføre aktivitetene og tiltakene dere har avtalt. Plikten handler dermed om mer enn bare oppmøte på ett tiltak.

Hvis du ikke møter til avtaler, aktiviteter, tiltak eller behandling av andre grunner enn sykdom, opplyser NAV at dette kan få følger. Du kan miste tiltaksplassen, få redusert utbetaling eller få AAP stoppet. NAV beskriver flere mulige konsekvenser, ikke at alle uteblivelser automatisk fører til samme resultat. Den konkrete forklaringen må fremgå av kommunikasjonen i saken.

Aktivitetsplanen brukes både til oversikt, dialog med veilederen og meldinger om endringer. Det er derfor viktig å skille mellom hva som opprinnelig var avtalt, og hva som senere er endret. For en nærmere beskrivelse av denne delen av ordningen, se AAP og aktivitetsplikt.

NAVs beskrivelse omfatter også levering av nødvendig informasjon og dokumentasjon. Oppfølgingen er dermed ikke begrenset til timene på et arbeidsrettet tiltak. Et avtalt møte eller en forespørsel om opplysninger kan inngå i samme avklaringsforløp. Når noe ikke lar seg gjennomføre, ber NAV om kontakt. Meldingen om problemet og NAVs eventuelle endring av planen er forskjellige deler av forløpet.

Del 4

Sykdom og annet fravær må skilles fra hverandre

NAV opplyser at kortvarig sykdom som hindrer gjennomføring av avtalt aktivitet, ikke i seg selv betyr at AAP faller bort. Sykdommen meldes på meldekortet. Dette er en viktig avgrensning mot fravær av andre grunner. Det er altså ikke tilstrekkelig å registrere at en aktivitet ikke ble gjennomført; årsaken har også betydning for hvordan situasjonen beskrives.

Ved langvarig fravær fra tiltak eller annen aktivitet på grunn av sykdom ber NAV om at du tar kontakt. NAV vil da vurdere om aktivitetsplanen skal endres. Det finnes ikke i den brukte AAP-kilden en generell tallfestet grense for hva som regnes som langvarig i denne sammenhengen. Artikkelen angir derfor ingen slik grense.

Eksempel: Planen passer ikke lenger

En mottaker klarer ikke en avtalt aktivitet over lengre tid på grunn av sykdom. NAVs beskrivelse peker da mot kontakt om aktivitetsplanen, ikke bare gjentatt registrering av fravær. Eksemplet sier ikke noe om hvilket resultat en konkret vurdering får, men illustrerer forskjellen mellom kortvarig fravær og behov for endret oppfølging.

Del 5

Endringer i helse og arbeid kan påvirke AAP

NAV ber mottakere melde fra om endringer i jobbsituasjonen. Eksempler er ny jobb, mer eller mindre arbeid, tap av jobb og permittering. Du skal også melde fra om helsen endrer seg, blant annet hvis du blir helt eller delvis frisk, avbryter avtalt tiltak eller behandling eller blir innlagt på sykehus eller institusjon.

NAV opplyser at endringer kan føre til mer eller mindre AAP, stans eller endring av avtalte aktiviteter. Det er derfor misvisende å omtale alle endringer som en grunn til å stoppe ytelsen. Samme type melding kan ha ulik betydning avhengig av hva som faktisk har endret seg, og hvilken del av ordningen opplysningen gjelder.

Arbeid ved siden av AAP påvirker normalt utbetalingen gjennom hvor mye du jobber. Detaljene om arbeidstimer og unntak hører hjemme i AAP og arbeid. Her er hovedpoenget at endret arbeid både kan påvirke et bestemt meldekort og være en opplysning NAV trenger for den videre oppfølgingen.

Institusjonsopphold illustrerer at en endring ikke alltid betyr full stans. NAV opplyser at AAP vanligvis reduseres med 50 prosent dersom innleggelsen varer mer enn tre måneder og personen får fri kost og losji. NAV beskriver samtidig unntak: reduksjonen gjøres ikke ved forsørgelse av ektefelle eller når personen omfattes av barnetillegg, eller ved faste og nødvendige boligutgifter. Disse opplysningene gjelder den særskilte situasjonen NAV omtaler. De kan ikke brukes som en generell regel om trekk ved ethvert helsefravær.

Del 6

Andre endringer og avgrensning mot periodens slutt

NAV opplyser at pliktene om aktivitet og meldekort gjelder også ved utenlandsopphold. Muligheten til å beholde AAP på reise avhenger blant annet av statsborgerskap og oppholdssted. Et utenlandsopphold kan derfor ikke vurderes bare ut fra at meldekortet er levert. NAVs AAP-side har egne opplysninger om reiser og flytting, som må leses for den aktuelle situasjonen.

Fengsel og varetekt er særskilt omtalt av NAV. NAV beskriver at ytelsen faller bort ved varetekt eller soning i institusjon, med en omtalt mulighet ved arbeid for arbeidsgiver utenfor fengselet. Situasjonen skal meldes fra om. Dette er en annen begrunnelse enn fravær fra et ordinært tiltak eller et sent meldekort.

At den innvilgede perioden nærmer seg slutten, er også noe annet enn stans underveis på grunn av endrede forhold eller pliktbrudd. NAV beskriver egne regler om varighet og eventuell forlengelse. Spørsmål om denne overgangen er behandlet i hva som skjer når AAP-perioden utløper.

Etter fengsel eller varetekt opplyser NAV at det må sendes en ny søknad for å få AAP tilbake, og at bekreftelse på løslatelse kan sendes inn. Dette er en konkret oppfølgingsregel i kilden. Den viser hvorfor det er viktig å kjenne grunnen til at ytelsen opphørte: opplysningene NAV trenger etter et slikt opphold er ikke de samme som rapporteringen ved vanlig kortvarig fravær fra aktivitet.

Del 7

Varsel og forhåndsvarsel er ikke selve avgjørelsen

Når du leser et brev fra NAV, er det nyttig å avklare om brevet ber om opplysninger, omtaler en mulig endring eller formidler en avgjørelse. Se etter hva NAV ber deg gjøre, hvilken periode brevet gjelder og om det er oppgitt en svarfrist. Slik blir det tydeligere hva kommunikasjonen faktisk gjelder, uten at alle brev omtales som stans.

Den brukte AAP-kilden gir ikke en fullstendig beskrivelse av regler om forhåndsvarsel ved stans. Det oppgis derfor ingen generell varslingsfrist eller påstand om at samme varselrutine gjelder i alle saker. Opplysninger NAV gir om manglende dokumentasjon ved en søknad, kan heller ikke uten videre overføres til en løpende AAP-sak.

Hvis et brev omtaler opplysninger du ikke kjenner igjen, eller det er uklart om stans allerede er bestemt, kan NAV kontaktes for forklaring. Et konkret spørsmål kan være om brevet krever et svar eller beskriver en gjennomført endring. Dette handler om å forstå sakens status, ikke om å forutsi hva NAV vil bestemme videre.

Del 8

Hva forteller vedtaket og utbetalingsoversikten?

NAV omtaler avgjørelser om trekk eller stans som vedtak. For å forstå et slikt brev er det nyttig å finne selve resultatet, datoen endringen gjelder fra og NAVs forklaring. Se også om brevet gjelder hele ytelsen eller et avgrenset trekk. Dette er lesepunkter for brevet, ikke en uttømmende beskrivelse av krav til alle vedtak.

Sammenhold deretter innholdet med utbetalingsoversikten. Et beløp etter skatt kan være påvirket av flere forhold enn selve AAP-avgjørelsen. NAV nevner blant annet skattetrekk og andre trekk som mulige forklaringer på lavere utbetaling. En endring i nettobeløpet kan derfor ikke alene fortelle hvilken del av saken som er endret.

NAV ber om kontakt hvis spørsmål om betalingen fortsatt er uavklart etter kontroll av meldekort, trekk og kontonummer. Skill da mellom spørsmålet om et beløp og spørsmålet om hvorfor ytelsen er endret. Det gjør det lettere å få forklart den aktuelle perioden og hvilket brev eller hvilken registrering forklaringen bygger på.

Del 9

Begreper

AAP er forkortelsen for arbeidsavklaringspenger. Meldekort er rapporteringen hver 14. dag om blant annet arbeid, aktiviteter og fravær. Aktivitetsplanen er planen du lager sammen med veilederen for aktiviteter som skal bidra til å komme i eller tilbake til jobb. Planen brukes også til dialog og til å melde om endringer.

Trekk betyr her en reduksjon i en utbetaling. Stans brukes om at utbetalingene stoppes, mens manglende utbetaling bare beskriver at penger ikke har kommet. Det siste uttrykket sier i seg selv ikke noe om årsaken. Varighet gjelder hvor lenge AAP kan gis, og må skilles fra hva som skjer i én meldeperiode.

Et vedtak er NAVs avgjørelse i saken. Et spørsmål om dokumentasjon er ikke nødvendigvis en avgjørelse. Når begrepene holdes atskilt, blir det enklere å lese kommunikasjonen: Handler den om opplysninger NAV trenger, aktivitetene som er avtalt, beløpet for en periode eller om AAP skal fortsette?

Vanlige spørsmål

Betyr ingen utbetaling at NAV har stanset AAP?

Nei, ikke nødvendigvis. NAV nevner blant annet manglende eller sent meldekort, feil opplysninger, trekk og kontonummer som kontrollpunkter. Et eventuelt vedtaksbrev og utbetalingsoversikten gir ulike deler av forklaringen.

Hva skjer hvis meldekortet blir levert for sent?

NAV opplyser at for sent meldekort gir trekk i utbetalingen. Hvis det er vanskelig å sende innen fristen, ber NAV om kontakt så tidlig som mulig. Trekk er ikke automatisk det samme som full stans.

Kan kortvarig sykdom føre til at AAP stopper?

NAV opplyser at du fortsatt kan motta AAP når kortvarig sykdom hindrer avtalt aktivitet. Sykdommen oppgis på meldekortet. Ved langvarig fravær ber NAV om kontakt for å vurdere endringer i aktivitetsplanen.

Må endret arbeid meldes fra om?

Ja. NAV ber om beskjed om blant annet ny jobb, mer eller mindre arbeid, oppsigelse og permittering. Endringer kan påvirke både utbetaling og videre oppfølging, men betyr ikke nødvendigvis at hele ytelsen stopper.

Har alle saker om stans samme varslingsfrist?

AAP-kilden som brukes her, beskriver ikke en generell varslingsfrist ved stans. Les derfor hva det konkrete brevet gjelder og hvilke frister det oppgir, og kontakt NAV dersom brevets status eller innhold er uklart.

Kilder

Annonse

Annonse: ekstern tjeneste

Dette er en betalt annonselenke, ikke en anbefaling fra nettstedet. Lenken åpner et annet nettsted med egne vilkår. Trygderettadvokat.no tilbyr ikke advokattjenester, formidler ikke advokater og mottar ikke saksopplysninger gjennom skjema.

Besøk ekstern tjeneste Annonselenke. Vi kan motta provisjon ved bruk av lenken.

Om annonselenker